Hanesang

Nå skal jeg synge sangen som jeg ofte har for vane
om dyrene i Afrika som alle er en hane
kykkeli kykeliky
kykkeli kykeliky
kykeliky kykeliky som alle er en hane
kykkelikykeliky

De svever over hodet ditt som om de var en svale
men før du helt vet ordet av det begynner de å gale
kykkeli kykeliky
kykkeli kykeliky
kykeliky kykeliky så begynner de å gale
kykkelikykeliky

Her knurrer ingen kattedyr, og ingen hunder uler
det eneste som rører seg er vekkerklokkefugler
kykkeli kykeliky
kykkeli kykeliky
det eneste som rører seg er vekkerklokkefugler
kykkelikykeliky

Nå har jeg sunget sangen som jeg ofte har for vane
om dyrene i Afrika som alle er en hane
kykkeli kykeliky
kykkeli kykeliky
kykeliky kykeliky som alle er en hane
kykkelikykeliky

Fordelene med å synge kykeliky

For tiden morer jeg meg med å sette ordet ”kykeliky” inn i forskjellige melodier. Først (som i denne kykelikysangen) la jeg det bare inn et sted eller to, men nå som jeg har fått smaken på det hender det stadig oftere at jeg går inn for å synge hele melodien på dette ene ordet. Og det fungerer som regel bra.

Den største fordelen med å bruke akkurat ”kykeliky” er at det begynner og slutter på samme stavelse. Det blir dermed lettere å trekke sammen. Trenger jeg fire og fire stavelser, synger jeg selvsagt ”kykeliky kykeliky". Men skulle jeg tre stavelser et sted kan jeg si ”kykeliky keliky"; de to ordene deler rett og slett ett og samme ky. Jeg kan også komme til tre stavelser ved å droppe e’en i midten: ”kykliky”. Og det kan jeg trekke ytterligere sammen igjen på samme måte som over: ”Kykeliky kliky.” Jeg får med andre ord nok variasjonsmuligheter til å føye det inn i noen ellers ganske så vriene melodier.

Jeg har lyst til å demonstrere det med et eksempel, hvor jeg setter kykkeliky inn i en melodi av Grieg. (Nærmere bestemt, Solveigs sang.) Som man ser gjør jeg noe litt ekstra rart helt i begynnelsen. Der sier jeg ”kyk(li)ky” selv om det blir en stavelse for mye. Det er noe med musikk – jeg skjønner meg ikke helt på musikk – men det er noe med det som gjør at det er noen steder man kan skyte inn en ekstra stavelse, mens det er andre steder man ikke kan det. Dette er et av de stedene hvor det går. Og dermed blir resultatet som dette:

Kyk(li)ky keliky keliky kykeliky
keliky kykeliky
kyk(li)ky keliky keliky kykeliky
keliky kykeliky
keliky kykkeliky keliky keliky
keliky kliky
keliky kykeliky keliky keliky
keliky kliky

Som man ser bruker jeg her alle variantene: Kyk(li)ky i begynnelsen, keliky for det aller meste, og et fullt kykeliky der det er nødvendig. Men jeg er særlig fornøyd når jeg kommer til avslutningen, med sitt helt fantastiske lille ”keliky kliky”. Der ser man hvor fleksibelt dette ordet kan være.

Det finnes sikkert andre ord som kan brukes til mye av det samme. Kanskje noen der ute har sine egne? Men for meg og for øyeblikket er det kykkeliky det går i. Det er mange melodier i verden, så jeg kan få mye moro ut av det ennå.

Kykelikysangen

Kyykeliky
jeg er redd jeg har blitt en hane
kyykeliky
det kan komme til å bli en vane
gale ved morgengry
midt i en by
da kan de som bor rundt omkring meg bli ganske sure
og de begynner vel kanskje rett som det er å lure
men jeg håper jeg får beholde mitt gode ry

(Melodi: Vals 2, Shostakovich)

Kjærlighetssang

Noen ganger blir man knyttet til tingene rundt seg. Noen ganger kan det utvikle seg til noe mer. Dette er en liten sang om forholdet mellom en ung mann og et husholdningsredskap.

Jeg er forelsket i en feiekost.
Vi drikker vin og spiser gammalost.
Vi spiller spill og går på tur og prater tøv,
og hun beskytter hele huset mitt mot støv.

Melodien har jeg lånt fra 1812-ouverturen.

Jeg har kanskje ikke så stor tro på selve forholdet, men føler likevel at det har gitt meg innblikk i noen sider ved kjærlighetens mysterium.

Sangtekst

Jeg har en nese med grønne fjær
midt i trynet
midt i trynet

Jeg liker ikke å ha den der
rett i synet
rett i synet

Hvis noen prøver å ribbe meg
så står jeg klar og hjelper dem på vei
kjapt som lynet
kjapt som lynet

... og en kjerring med en stav

Kjerringa med staven
reiser seg fra graven
slikker seg rundt munnen
tørster etter blod
flakker rundt i verden
finner ikke ro
kjerringa med med staven
reiser seg fra graven