Det er første mars, og prosjektet med å bruke fritiden bedre
har gått frem og tilbake, men litt mer frem enn tilbake. Jeg skrev en liste i
går over hva jeg synes jeg har fått til, hva jeg vil få til bedre, og hva jeg
er ordentlig frustrert over. Det ble en del ting under "fått til".
Det var dessuten en ganske lang liste... for når man samler alle tre
kategorier, blir det jo en liste over alt jeg vil at fritiden min skal bestå
av, og det ble ganske mye.
Kanskje det er noe av problemet også, at jeg har veldig
mange ønsker å sortere... hvordan ser andres fritid ut? Hvis de setter ned
liste over alt av husarbeid og alt av adspredelse og avslapning de holder på
med, og hva de gjerne skulle ha mer tid til... blir den like lang som min?
Lengre? Kortere? Jeg vet ikke om det har noe å si hvordan andre har det. Målet
mitt er jo å ha det bra med meg selv, ikke å være normal og i hvert fall ikke
statistisk normal, men... hvis jeg har noe å gå etter blir lettere å peile seg
inn på hva som er realistisk.
Sånn har jeg det med mange ting. Jeg har liksom ingen anelse
om hvordan andre har det, hvor langt unna eller nærme det statistisk normale
jeg ligger. Sannsynligvis overdriver jeg for det første inntrykket av hvor mye
jeg skiller meg ut, og for det andre har jeg ikke noen holdepunkter for hva som
er realistisk. Hvor mine egne rammer ligger.
Men når jeg oppsummerer er jeg altså ganske fornøyd med
februar.
Lesingen min synes jeg det har gått bra med. Jeg har slappet
av og kost meg med noen bøker. Jeg tror, når jeg ser på det, at jeg har klart å
få lesing inn som avslappingsaktivitet og ikke overskuddsaktivitet, og da blir
terskelen for å plukke opp en bok mindre.
Men... det kommer ikke nødvendgvis til å vare... jeg har
bare tenkt annerledes på lesing i det siste, kanskje følt annerledes. Jeg har
ikke forandret på noe utenfor meg selv, i hvert fall ikke som jeg vet om.
Matlaging har det også gått bra med... jeg har fortatt å
gjøre et poeng av å lage nye ting i blant. Litt andre ting enn gruppen av 10-20
faste retter, pasta med ditt og pølser med datt og så videre. Jeg spiser en del
av det også... men føles bra med litt variasjon, og terskelen for å prøve nye
ting blir mindre av at jeg gjør det oftere.
Jeg tror belønningssystemet mitt har fungert, det hvor jeg
legger plastperler på et glass... nevnte jeg det før? Jeg brukte det en del da
jeg bodde hos moren min, men så ble ikke plastperlene med på flyttelasset...
før nå, nyttår, hvor jeg tok dem med hjem som en del av dette
nyttårsprosjektet. Jeg merker at det påvirker vanene mine, og at matvanene har
ekstra godt av det. Å lage vanlig middag er rutineaktivitet, mens å lage noe
nytt er belønningsaktivitet. Forskjellen blir virkeligere for meg.
Sosial kontakt er det også littegrann mer av. Jeg prøver...
ønsker... å korte ned tiden jeg bruker på å svare på meldinger, mailer, og så
videre. Jeg får det til halvveis... bedre enn før... men det går opp og ned.
Noe nytt er at jeg har klart å snu rundt på frekvensen. Før var det sånn at det
gikk lengre og lengre tid mellom hver kontakt og så gikk helt i oppløsning. Jeg
klarte liksom aldri å snu det.
Å rette oppmerksomheten min mot andre mennesker har jeg tenkt litt på. Jeg tror jeg gjør
veldig lite av det. Når jeg treffer folk fysisk faller jeg ofte ut av samtalen.
Når jeg skal holde kontakt over avstand tar det lengre og lengre tid. Når det
er jeg som skal ta initiativ, sklir det ofte helt ut. (Det tok meg femseks år
sist jeg skulle bytte tannlege, for eksempel) Det er nok litt angst med i
bildet. Både når jeg er fysisk sosial og over avstand. Men det kan være et oppmerksomhetsproblem
også. Oppmerksomhet er jo en begrenset ressurs.
Det går kanskje noen linjer til det som pleier å skje på
konserter, og i noe mindre grad når jeg hører musikk hjemme. Jeg får vanligvis
ikke med meg mer enn begynnelsen og slutten på musikken, de første par
repetisjonene. Resten av tiden er jeg i min egen tankeverden. Det frustrerer
meg, for jeg skulle gjerne ha rettet oppmerksomheten litt mer utover.
Er ikke jeg autist? Skal ikke jeg være flinkere, ikke
dårligere til å konsentrere meg om ting? Ting jeg kjenner og forstår og klarer
å sortere, kanskje. Rutiner og det der. Når jeg møter mer uvante stimuli, som musikk
eller andre menneskers tanker, sklir oppmerksomheten min ofte tilbake til de
tingene jeg kjenner og forstår og klarer å sortere.
Det er nok med på å gjøre de sosiale båndene i livet mitt
tynne, flyktige, gjøre at jeg ikke kommer ordentlig innpå folk, at flørting er
mer eller mindre utenkelig. Hva er vel flørting, om ikke å gi litt ekstra
oppmerksomhet?
Hmm... hvordan skal jeg lære meg å konsentrere meg mer om
menneskene jeg møter? Eller kompensere for manglende oppmerksomhet på andre
måter. Jeg spiller bare under visse betingelser – når hvis oppgaver er gjort
for dagen. Bivirkningen er at det blir vanskelig å få spillingen ut av hodet
etter at betingelsene først er stilt. Jeg må jobbe for å få konsentrert meg
om... lesing for eksempel, eller sosial kontakt.
Når jeg over de siste ukene føler jeg jo at det er mye
fremgang. Men... men... jeg vet ikke om jeg forstår den helt, altså fremgangen.
Jeg føler ikke at jeg har gjort noe drastisk nytt med livet mitt, bare bestemt
meg for å gjøre litt mer av X litt mindre av Y... og viljestyrke gir ikke
særlig varige forandringer.
Det jeg har fått til er jeg fornøyd med. Men jeg ønsker meg
noe å bygge videre på. En større innsikt av noe slag.
Det kan ha noe å si at jeg har funnet meg ordentlig til
rette med bolig og jobb. At jeg har mer struktur i de store tingene, dermed mer
overskudd å bruke på de små. Som jeg har skrevet om før... det var vanskelig å
legge planer for noe som helst i den tiden både arbeid og fritid var uavklarte
spørsmål, noe jeg skulle få svar på av NAV men hvem-vet-når. Nå er jeg endelig
i nærheten av slutten på hele arbeidsavklaringen. Slutt på meldekort og
kontrakter og avtalte aktiviteter. Jeg føler ikke lenger at oppmerksomheten min
på en måte er noen andre sin, at jeg har noen slags rapportplikt, og det er
kanskje med å gjøre fritiden lettere å disponere?
