Nyttårsprosjektet, april: Frustrasjon

Jeg tror jeg har funnet den. Den mystiske følelsen bak den angstdrevne somlingen, den følelsen jeg har gått omveier for å unngå, den følelsen jeg trengte å sette fingeren på så jeg kunne eksponere meg for den og trene meg på å tolerere den – den tingen jeg har vært redd ville skje hvis jeg ikke fulgte mine egne strenge regler for hva jeg måtte og ikke måtte og allernådigst kunne gi meg selv lov til å bruke ledige timer på. Jeg har funnet et ordet på den, og jeg brukte ordet flere ganger i forrige innlegg: Det er frustrasjon.

Forvirring og frustrasjon.

Det var vel… en kveld midt i april, hvor ordet frustrasjon plutselig nesten landet i hodet mitt. Jeg hadde holdt på med forrige innlegg, skrevet om de tre boksene, hadde spørsmålene på tunga, og så var det en kveld… jeg tok frem tegnesaker for første gang på lenge, men klarte ikke å tegne noe bedre enn før. Jeg sliter med å skjønne former og proporsjoner. Jeg forstår liksom bare linjer. Det er forvirrende og frustrerende. Så satte jeg meg ned med det nyeste Civilization, som også lett kan bli forvirrende og frustrerende – særlig langt uti spillet, når sivilisasjonen min er etablert og jeg må prøve å gjøre noe nyttig med den. Hele kartet er åpenbart, det er aktivitet på alle kontinenter, og det skjer så mange forskjellige ting samtidig. Jeg gjorde et religiøst fremstøt mot en annen sivilisasjon som så ut til å mislykkes helt fullstendig.

Etter å ha mislyktes meg ferdig gikk jeg og la meg, frustrert, og tenkte at jeg virkelig skulle kjenne på frustrasjonen… la den holde meg våken, så jeg kunne bli frustrert over å ikke få sove i tillegg… jeg lå der og kjente på frustrasjonen og kjente på frustrasjonen til den slapp… og ble liggende igjen på andre siden og kjenne meg frigjort. Fra hva det nå var som hadde fått meg til å somle… fra angsten for forvirring og frustrasjon.

(Så frigjort at jeg fortsatt ikke fikk sove, men nå gjorde det ikke noe mer. Jeg stod til slutt opp et par timer før vekkerklokka og gjorde litt av dagens arbeidsdag hjemme, og satt desto kortere tid på kontoret etterpå.)

Etter det… har jeg fortsatt å føle meg frigjort. Fri til å gjøre flere ting fra kanskje-boksen, kanskje til og med fra ikke-boksen. Jeg har spilt mer Civilization og gjort fremgang, prøvd meg på tegning og fått til ting jeg ikke fikk til før… det er så mye lettere å konsentrere seg når jeg ikke sitter og er så redd for frustrasjon.

Frustrasjon - er et svar på et spørsmål jeg ikke helt husker lenger, men som sannsynligvis var "hva er det egentlig du er så redd for"... og jeg forstår ikke hele omfanget ennå, heller ikke alle nyansene. Jeg kan ikke si at fra og med nå så takler jeg frustrasjon. Det står mye igjen å gjøre videre.

I mai har jeg planer om å øve meg enda mer på å være frustrert. Jeg må oppsøke frustrasjon. Og det er ikke så lett… for i det jeg oppnår frustrasjon vil jeg jo ha fått til noe, og det vil drive frustrasjonen bort. Men hvis den ikke er der… hvis den ikke kommer samme hvor forvirret jeg blir, da er jo det et ganske ålreit utfall også.