Du og jeg går nedover gata. Jeg får øye på noe interessant. La oss for eksempel si femten fugler som sitter veldig velordnet bortover en ledning.
"Oi," utbryter jeg.
Du ser deg litt om. "Oisann," svarer du.
Vi har vekslet to ord. Ikke noe peking eller annet synlig kroppspråk. Ingen subtile hint, bare det underforståtte "her er det noe å se på". Kanskje litt blikkretning. Men ganske minimalt med informasjon. Og med bare så lite informasjon, har vi likevel klart å gjøre noe mye mer omfattende forståelig for hverandre. Det er en grunn til at jeg liker denne evnen vår til språk.
lørdag 13. august 2011
Oi, for et språk
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Jeg trenger ikke gjøre meg til,
jeg kan stå her og være
et helt univers
på egenhånd,
kalle meg menneske,
hvis jeg vil det.
det er hasselbuskene som hvisker,
bladene snakker med fingrene mine.
Hvitveisen har ingen stemme,
bare pust.
Den lille lyden av kronblader som faller,
frøene drysser stille
i et mønster på arket
der ordene lukter søtt
Gro Dahle
Hei, igjen, og takk for små lyriske dråper rundt om i bloggen. Gro Dahle har stått på lista mi en stund, nå har hun rykket litt opp.
(Emilie Christensen har etter litt googling også kommet opp på lista mi.)
Legg inn en kommentar