En skjermet verden

Aftenposten skriver at vi stadig bruker mer tid foran skjermen – noen bruker så mye som åtte timer pr. dag, og mer tid enn de bruker på å sove. I og for seg ikke så fjernt fra det jeg spekulerte litt rundt i et tidligere innlegg, og jeg er slett ikke uenig i at for mye tide foran TV- og data-skjermer kan være bekymringsverdig. Blant annet er det en påkjenning for kropp, for øyne, og muligens for hjerne.

Min lille kommentar akkurat nå går på noe litt annet. Jeg noterer meg en liten setning blant flere under spørsmålet om hvor vi tar all tiden fra: ”Og i tillegg kommer at folk rett og slett har mer fritid. For menn har arbeidstiden sunket de siste årene. Og kanskje er vi mindre sosiale?” (Min utheving.)

Men er det å sitte foran en skjerm nødvendigvis mindre sosialt enn å omgås hverandre på samme fysiske sted? Ok, ikke ansiktsuttrykk og kroppsspråk, og vanskelig med klining og klemming og sånt. Man bruker også skjerm til andre ting enn kommunikasjon, men det gjør man da også med tiden borte fra skjerm … men motsetningen som angivelig skal være mellom den virtuelle verden og det ”virkelige liv” (som til og med har egen forkortelse, IRL,) har jeg vanskelig for å se.

For alt som foregår på internett, og mellom andre sammenkoblede datamaskiner, det er ikke noen avskygning av den ”virkelige verden,” intet alternativ til den, men en del av den. Vårt bilde av verden, som finnes i hjernene våre, er ingenting mer enn informasjon. Vår sosiale omgang med andre mennesker, er ingenting mer enn kommunikasjon. Informasjon er det datamaskiner behandler, og kommunikasjon er det vi gjør når datamaskinene våre sender ord til hverandre.