Jeg: Alle prøvde å gå på den første trikken etter trikkestansen, selv om sjåføren sa klart og tydelig at neste trikk bare kom hundre meter lengre etter. Mennesker kan være så kollektivt irrasjonelle noen ganger, som når alle samler seg foran utgangene på bussen. Man skulle vært mer konsekvente med å lage bussene slik at alle måtte gå på foran, og av bak.
Mamma: Ja. Eller bussen kunne bråbremse noen ganger, sånn at folk var nødt til å trekke bakover. Det husker jeg det var en sjåfør som truet med en gang.
Jeg: Gjorde han det?
Mamma: Nei, han bare sa det over høytaleren.
(Pause)
Jeg: Vent litt… blir man ikke kastet forover når bussen bråbremser?
Mamma: Nei, man blir kastet bakover.
Jeg: Men er ikke det som skjer at man fortsetter å bevege seg i samme retning, etter at bussen har stoppet?
Mamma: Hm. Jo. Det er det kanskje.
(Pause)
Mamma: Men kanskje man blir kastet bakover etterpå?
(Postet med hennes tillatelse.)
tirsdag 10. februar 2009
Gullkorn fra voksenmunn
kl. 23:28
Etiketter: 0 - 200 ord, ad hoc-hypoteser, personlig, tøys
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar