søndag 4. juni 2017

Nyttårsprosjektet, mai: Oppslukthet og sosiale vaner

Ja, hva har jeg drevet med i mai? Det har jeg ikke helt oversikt over. Sannsynligvis ville jeg klart å gjøre rede for det, altså laget en liste, en timeplan… først gjorde jeg det, og så gjorde jeg det, og så gjorde jeg det… jeg har ikke jobbet noe særlig med vanene mine, eller hvordan jeg bruker fritiden min, i hvert fall. Jeg føler ikke at jeg har hatt noe særlig tid til overs.

Eller kanskje det er mentalt overskudd jeg har manglet. Jeg har vært oppslukt av andre ting enn å jobbe med meg selv. Ting som har dukket opp fra dag til dag, på jobb og privat. Omstilling til det nye følelseslivet mitt, nå som jeg er på andre måneden uten medisiner. Tanker om den nærmeste fremtiden, som er veldig uavklart – jobb og praksis og uføresøknad, ting som kommer til å bli avklart, sannsynligvis til å ordne seg, men for øyeblikket er det mye ubestemt venting.

Og så er det fremtiden på lengre sikt… funksjonsnivået mitt på en del områder, særlig det sosiale, følelsesmessige, mellommenneskelige… jeg har begynt å lure på om jeg kan ha nådd et tak for hvor mye jeg er i stand til å lære, hvor mye lengre jeg kan utvikle meg. Jeg føler liksom at det er så mye jeg har tatt tak i allerede. Så mye jeg har prøvd. Men likevel er jeg liksom på – mye av det samme stedet?

Jeg føler meg ikke særlig flink til å knytte nye bånd, og ikke særlig flink til å ta vare på gamle. Jeg har familien min som jeg holder regelmessig kontakt med. Og så har jeg en håndfull venner som jeg har kjent så lenge at det er lett å plukke opp tråden igjen når som helst. Men ellers virker det som om alle tilløp til ny kontakt… sjelden blir noe særlig mer enn tilløp. Jeg somler med å ta initiativ til å treffe andre. Når de andre tar initiativet somler jeg med å svare. I beste fall blir det kanskje en to-tre treff med folk, før det bare… som sagt, dabber av.

Å ta vare sosiale bånd er et arbeid, og en ferdighet. Det krever gjensidig innsats, og innsatsen fra min side er… antagelig ganske lav. Det er så krevende. Noen ganger er det skummelt. Nærhet kan være veldig skummelt. Jeg føler meg ensom og isolert, og har ikke noen klar idé om veien videre.

Hodet mitt har vært fylt opp av alt dette i mai. Jeg har vært oppslukt av det. Og hva jeg har brukt fritiden til? De enkleste aktivitetene fra den mest tilgjengelige boksen med aktiviteter, ting jeg liksom vet jeg gir meg selv lov til – dataspill, twitter, koping ut i tomme luften. Dataspill så det har gått ut over søvn, til og med litt ut over jobb, og gitt meg enda mindre overskudd til å få orden på alle tankene.

Den oppsluktheten som hadde tak på meg i mai er eksempel på en av tingene som gjør vaner  vanskelig å komme inn i. For det hender rett som det er at jeg blir veldig oppslukt av bestemte ting, enten indre ting eller ytre, eller i dette tilfellet både indre og ytre på en gang – og så tenker jeg ikke på annet enn det jeg er oppslukt av i noen uker, og når det slipper taket har jeg liksom mistet tråden på alt annet. Oppslukthet… skjer vel alle i blant, men med autisme er det gjerne særlig uttalt.

Nå er det juni, og det virker som jeg har litt oversikt igjen… jeg reiser på ferie om noen uker, men har i hvert fall første halvdel av måneden til å jobbe med fritid. Og én av de tingene jeg trenger å dirigere fritiden mot, er å ta vare på sosiale bånd. Skrive de mailene, sende de meldingene. Opprettholde kontakten, foreslå ting å gjøre sammen.

Somling – som nyttårsprosjektet skulle ta tak i – er jo en stor del av de sosiale problemene også. Jeg somler med å ta kontakt på samme måte som jeg somler med matlaging og brodering og så videre – jeg er redd jeg skal gjøre feil eller miste oversikten og bli frustrert, eller miste tidsfølelsen og plutselig er kvelden over og jeg får ikke gjort alle de andre tingene jeg hadde lyst til. Så det jeg trenger er å være mindre redd for frustrasjon – tenke "hva så om jeg legger meg uten å ha fått gjort X eller Y, jeg har i hvert fall fått skrevet den mailen til Z, og det er vel så viktig."

Så da har jeg kanskje noe å ta fatt i likevel, på det sosiale området. Vi får se.