Jeg ble aldri noen datanerd. Det var en av de interessene jeg ikke forfulgte da jeg ble sånn 19-20 (tegneserier var desverre en annen av dem). Jeg var glad nok i dataspill, lekte litt rundt med tegneprogrammer, var stolt av den gamle kassa mi, forsvarte den mot de andre datamerkene... jeg hadde en Amiga, og var overbevist om at det var en mye bedre maskin enn en vanlig PC. Mest av alt fordi de i omgangskretsen min jeg diltet etter sånn datamessig, en fetter, en så godt som inngiftet fetter, et par klassekamerater, alle hadde en Amiga og stod på barrikadene for den. Men jeg manglet den tekniske kunnskapen, forstår meg fortsatt ikke på innmaten i en datamaskin, og jeg kunne ikke sagt så mye om hvorfor Amiga på det tidspunktet faktisk var bedre enn PC.
Vel, noen ganger blir man grepet av trangen til å gjenutforske fortiden, og for noen dager siden gjorde jeg et nytt forsøk på å finne noen av spillene jeg drev på med i gamle dager. Jeg har prøvd meg litt rundt tidligere også, og funnet ut at programmer som får data'n til å funke som en Amiga er litt kinkigere enn programmer som får den til å funke som en gammel PC, på grunn av noen opphavsrettsgreier. Så jeg bestemte meg for å gjøre det enkelt og finne PC-versjonen av spillene.
Så jeg søkte litt rundt, fant etterhvert spillene jeg var ute etter, og fant ut hvordan jeg skulle bruke DOSBox... selv om, igjen, noe av det er vrient, fordi alle som driver på med sånt ser ut til å ha en del mer teknisk peiling enn meg, så alle forumer og andre steder hvor spørsmål blir besvart, forutsetter en del forhåndskunnskap jeg ikke har. Men etterhvert fikk jeg ting opp og gå, i hvert fall selve programmene. Det var bare lyden det var noe i veien med.
På det første spillet hørtes lyden helt merkelig ut. Det var som om noe manglet... jeg hørte brokker av de melodiene jeg hadde så klart for meg i hodet, men det var noe innmari skurrete over det hele. Så jeg satte meg ned som den diagnostikeren jeg er, eller i det minste har i magen. Først prøvde jeg med andre spill, samme problemet med lyden. Jeg prøvde meg på andre innstillinger, samme sak. Andre innstillinger på andre spill, igjen samme sak. Eldre versjoner av DOSBox, og andre late som de er PC-programmer, problemen var der fortsatt. Søkte rundt på navnet på spillet, navnet på emulatoren, og nøkkelord som "sound," "problems," "issues," fikk en del treff, en del teknisk prat som gikk forbi meg, men ingen antydning til at det var vanlig å ha problemer med lyden på disse spillene. Jeg kom til slutt frem til at det måtte være et eller annet med min egen maskin, det eneste jeg ikke kunne variere, og jeg ikke visste hvor jeg skulle gå videre.
Jeg kunne gitt opp der, men prøvde for sikkerhets skyld enda et spill, og der hørtes musikken sånn noenlunde ut som den skulle, bare at den var flatere. Etterhvert begynte det å demre for meg, særlig når jeg så noen beklage seg over at lyden på PC-versjonen av det spillet var så mye dårligere enn på Amiga-versjonen. Jeg gikk på Youtube, søkte på de andre spillene jeg hadde lastet ned, og fant ut at lyden faktisk skulle være sånn som jeg hadde hørt den, i PC-versjon.
Vel, den beskjeden skulle jeg gjerne ha gitt til Martin, 15, som kastet seg inn i diskusjonen om hva slags merke som var best, uten å forstå seg noe særlig på det. Eller kanskje Martin, 15, burde prøvd PC-spill for sammenligning, for å få et bedre grunnlag for å uttale seg - noe som vel kan sies å være et godt råd også rent allment.
Jeg har nå kjøpt Amiga Forever, som er en gjør-det-enkelt-pakke for Amigaemulering. Jeg tenker sånn på tampen at noen burde skrive noe som satte gamle dataspill i sammenheng med kulturminneåret 2009, men jeg tror kanskje ikke det blir meg... jeg kommer til å være litt opptatt sånn utover kvelden.
onsdag 28. januar 2009
PC og Amiga
kl. 22:26
Etiketter: 500 - 1000 ord, dataspill, selvbiografisk, skriveøvelse
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Les hele bloggen, ganske bra
Legg inn en kommentar