Et nytt innlegg om sex

Jeg forstår meg ikke noe særlig på sex.

 

Jeg mener, jeg har jo hatt det, jeg vet jeg liker det… jeg liker det veldig godt, og ikke bare for kriblefølelsen nedentil, det tiltaler meg også estetisk. Som en fredfull utsikt, en avsindig symfoni, et måltid med fremmedartede smaker og teksturer, alt sammen i ett, men… men…

 

alt det der henger bare og flagrer, løse tråder, jeg forstår ikke hva som knytter det sammen for meg

 

forstår meg ikke på lengselen som legger seg inntil den mentale grunnlinja, murrer i bakgrunnen så jeg venner meg til den og lever godt med den. Forstår meg ikke på frustrasjonen som blusser opp en gang i blant, når jeg kommer på at noe – ett eller annet – finnes. Hva for noe "noe" er det jeg lurer på, hva er det jeg ikke har, som jeg vil ha?

 

Sex, så klart, med flere enn bare meg selv. Jeg har kommet så langt, men så stanser det ved detaljene. Som for eksempel med hvem, hvordan, under hvilke omstendigheter.

 

det personlige nivået, man blir jo berørt av det. Det er ikke bare fingrene og tunga og de private delene som berøres, på innsiden er det også berøring. Sinn, sjel, følelser, berøring av selvet, jeg vet ikke hva jeg skal kalle det, psykologisk eller metafysisk.

 

Forstår meg ikke på hvor langt inn jeg vil berøres Hvor langt inn jeg våger å berøre andre. Fomlepave, kløne, som å gå med full oppakning mellom to vaklevorne reoler av glass. Og dessuten gammel bagasje.

 

Jeg klarer ikke formulere noe så enkelt som at jeg helst ikke vil ha noen kjæreste, vel, jeg klarte det nå, men det tok meg tre hundre ord, jeg klarte det ikke uten ekstraordet "helst", og hva vil jeg ha i stedet? Der kommer det ennå ikke noen ord.

 

Der ligger jeg langt bak mitt eget språk, jeg må bare gape og gape som en gullfisk.

 

Det kan vel sammenfattes med ordet vilje, et spørsmål om hva jeg vil – med denne seksualiteten som jeg har arvet fra alle disse menneskene, pelsdyrene, fiskene og så videre som har gått før meg, sprut for sprut.

 

Denne viljen. Det satt langt inne å innrømme at jeg hadde en seksuell vilje – at også det var – en del av meg – men nå har jeg tråkket over den terskelen. Og hva ser jeg?

 

Jeg aner nesten ikke. Jeg klarer endelig å holde frem denne viljen og se på den, men nå forstår jeg ikke hva jeg ser. Det blir det neste jeg må finne ut av. Jeg lurer på hvor og hvordan jeg skal begynne?

 

Så lenge jeg ikke forstår og ikke kan formulere så mye som en flik av min egen vilje, er det vel ikke rart det må tilfeldigheter til for at jeg skal havne i senga med noen som helst andre enn meg selv.