Jeg tror jeg vet hva tiltrekning er

Jeg visste ikke at jeg fortsatt hadde så store ukjente områder igjen inni meg. Jeg har hatt innovertitting som hobby siden — årtusenskiftet, eller litt før, begynte på psykologi for at innsatsen skulle komme flere enn meg til nytte, snakker veldig gjerne om meg selv i godt lag. Navlebeskuende, men kanskje på en allmenngyldig måte. Og jeg har jo fått oversikt over den uoversiktlige delen, i små porsjoner, vips så kan jeg tegne, eller skrive dikt, og vips så forstår jeg meg på biljard.

 

Men erotikken, den tar det lengre tid med. Forrige uke kommet et stykke på vei, tror jeg, denne uka har jeg kjent meg helt i villrede. Mer i villrede enn på lenge. Hvordan skal jeg beskrive det? Omtumlet, desorientert, asosial, nesten fysisk svimmel, omgitt av spørsmål som jager hverandre, dynget ned av halvveissvar, tankerekker som begynner som tilløp og så blir der.

 

Dette var normaltilstanden min en gang i tiden, og da likte jeg det ikke noe særlig. Sånn som nå har det en slags fascinasjon i seg selv. Og jeg tror at det fører noen vei nå, det gjorde det ikke før.

 

Selv i forvirringstilstanden legger jeg merke til informasjon, har en følelse for hva som kan få meg litt videre.

 

Forvirringen la seg litt i går, og et par nye ting gikk opp for meg:

• Erotikkens krummelurer lar seg ikke fullt så lett håndtere som jeg hadde tenkt meg. Den har en mellommenneskelig side, og det mellommenneskelige er ikke noe man håndterer. Ikke noe man styrer med og ordner opp i alene. Det kommer alltid an på den andre også.

Ikke at jeg ikke visste dette, men jeg så kanskje ikke helt klart for meg konsekvensen, at livet VIL bli mer komplisert med erotikk inne i bildet enn uten, selv om jeg skulle holde meg til de minst kompliserte måtene å gjøre det på. Og dessuten — vil jeg det? Det er vel for den mellommenneskelige siden, nødvendigvis, at jeg ønsker meg et sånt sexliv som involverer flere enn bare meg selv.

 

Den står i hvert fall som et av de fire punktene i forrige innlegg. Og mens jeg snakker om forrige innlegg, 

• tilfeldig sex, nå tror jeg endelig jeg har klart å plassere det som fantasi.

Jeg la det jo inn under det narrative, og jeg tror nettopp det har ligget der, i hodet mitt, ikke som et allment behov, men som et bestemt scenario. Ville fortsatt vært hyggelig om omtrent det jeg så for meg skjedde, men det er nok ikke hovedønsket mitt. Ikke den viljen som jeg har prøvd hele veien å definere. Tvert i mot. Når jeg får dette i hjørnet for fantasi, da kjenner jeg at resten av landskapet klarner enda litt mer opp.

 

Faktisk er det ikke så forvirrende mer med alle disse navnene på ting, alle disse ordningene, som ligger mellom punktene bare-meg-selv og etablert-og-definert-forhold. Jeg forstår mer at tingene glir over i hverandre. At det uansett vil ha med seg komplikasjoner, og komme inn under det mellommenneskelige, og at man må finne ut av det på nytt, gang for gang.

 

— at jeg med asperger eller ikke stiller på linje med alle andre der.

 

Men jeg har først og fremst forstått en ting om tiltrekning, om ulik smak. Jeg leste noe på nettet, om noen som foretrakk én egenskap i en mann framfor en annen, og jeg koblet det med hun i forrige uke, som kom frem til at jeg ikke var hennes type, fysisk. Hva skrev jeg om det igjen, at jeg regner med at jeg er noens type, fysisk?

 

Det hender jo jeg ser folk hånd i hånd med andre som ligner på meg.

 

Jeg følger denne tanken nå, skritt for skritt, fordi det stod så tydelig for meg i går: 1) Det som gjør meg ikke-så-interessant i noens øyne, kan være nettopp det samme som gjør meg tiltrekkende for andre. 2) Derfor trenger jeg ikke være så veldig bekymret for hvordan jeg fremstår. De særtrekkene som kommer frem når jeg senker skuldrene kan like gjerne tale til min fordel som motsatt. 3) Antagelig er jeg selv mest interessert i de som interesserer seg for sånne som meg. Ikke bare fordi det gir meg sjansen til senke skuldrene mer; også fordi særtrekkene mine og min egen smak henger sammen. Og da kommer jeg til punkt 4) jeg har en smak. Det er en slags oppdagelse.

 

Ikke å forstå det — selvfølgelig har jeg en smak — men det å kjenne det på kroppen! Det å kjenne forskjell på hvem jeg er tiltrukket av og ikke, det å vite hvordan tiltrekning kjennes ut i det hele tatt. Å kunne plukke ut den-og-den fornemmelsen når jeg tenker på noen og forstå at, å ja, det er det som er tiltrekning.

 

Alle fornemmelsene mine gled mer over i hverandre før. Jeg pleier å si at jeg ikke visst forskjell på om jeg var sulten, søvnig, eller svett. Alt kjentes likt ut. Det kan være en paradoksal konsekvens av at jeg mottar så mange inntrykk fra min egen kropp. Jeg klarer ikke holde alle fra hverandre. Når det gjelder fornemmelsen av å være seksuelt tiltrukket av noen, så ligner det veldig på

 

det å sette pris på noen uten at det er noe mer

det å lure på om noen andre er tiltrukket av meg
spenningen og nysgjerrigheten ved å finne det ut
risikoen for å ta seg dårlig ut
risikoen for å bli avvist
den autistiske uroen som kommer med for mange variabler
og først og fremst så kjennes alt dette veldig ut som angst.

 

Jeg har faktisk gått en god del ned i vekt i det siste. Det har nok noe å gjøre med at jeg trener, men det har også noe å gjøre med at jeg ikke like ofte forspiser meg som før. Jeg pleide å ha en del vondt i magen, kvalme, fordi det gikk litt for lang tid før jeg skjønte at jeg var mett, men nå klarer jeg å plukke ut metthetsfølelsen fra alle de andre følelsene.

 

Jeg begynner også å kunne plukke ut tiltrekningsfølelsen fra alle de andre følelsene, og det tror jeg nok jeg trenger hvis jeg skal prøve å finne rundt i dette uventet omfattende landskapet.