Sensur og skandale som salgsargument

Hva er det første du ser etter i en film? For noen dager siden kom jeg over en DVD-utgivelse av Lolita (1997). På forsiden ble den solgt under slagordet "den forbudte romanen som ble boykottet (sic) i USA og England". Baksideteksten fokuserte for det meste på det samme. Hulter til bulter mellom alt det andre var det riktignok noen ord om selve historien, men hovedvekten var på hvor kontroversiell den var. Og ikke bare denne filmatiseringen, heller ikke bare boka, som de også nevnte på forsiden… For å være på den sikre siden fikk vi vite at også Stanley Kubricks filmatisering fra 1962 var, vel, den var kontroversiell den også. En ganske kontroversiell sak, med andre ord.

Det er nok en viss fare for at dette, som salgsstrategi, fungerer helt umerket. At noe har vært boikottet, sensurert, og direkte forbudt kan nok ha sin appell. Av flere grunner, vil jeg tro. For det første er det vel noe i det at sjokk og skandale interesserer (og man kan sikkert si mye frydefullindignert om den menneskelige tilstand ut fra dette, men det gidder ikke jeg). Det kan videre være en sosial dimensjon, det retter seg jo mot "moralistene", en gruppe vi gjerne er negative til. Det er de som tror de er så mye bedre enn oss, de som vil bestemme hvordan vi skal leve. Vi jekker dem ned litt, ser filmene på hatlista deres, det er en trasshandling. Og til slutt er kanskje baksidetekstens oppfordring om å "se den og gjøre seg opp sin egen mening" også et brukbart motiv.

Fortellinger får liv utenfor sine egne permer, omtalen og mottagelsen en bok (og filmatiseringene av den) har fått er en del av bokas historie. Det kan være gode grunner til å interessere seg for det, og det kan være gode grunner til å si noen ord om det på baksiden av en DVD. Men i baksideteksten jeg snublet over har kontroversen blitt selve hovedsaken, det store salgsargumentet. Det handler mer om skandale enn om Lolita.

Problemet med akkurat denne teksten er kanskje mest slepphendthet (den var dårlig skrevet ellers også, og litt for mange andre DVD-baksider lider av det samme). Men kontrovers som salgsargument er uansett ikke uproblematisk, det handler om å flytte oppmerksomheten bort fra hva man diskuterer, til det å diskutere, og det er en viss fare for at det fungerer helt utmerket.

Siste ord er sjelden sagt, enighet kan være alt fra kjedelig til skadelig, og et stykke på vei er det en egenverdi i diskusjon. Men den er neppe så stor at den bør få overskygge diskusjonens substans.