Frustrasjonsøvelser

Jeg prøver å lære meg å skrive, dvs, jeg kan skrive, men prøver å lære meg nok til at jeg kan jobbe mer alvorlig med det. Fra tid til skriver jeg ned noen erfaringer, problemer, og åpenbaringer som dukker opp. Dette er utdrag fra nedtegnelsen fra i går:

Men det er altså frustrasjonsproblemene som er det store temaet mitt akkurat nå. Jeg kan jo kalle det frustrasjonsknuten, for å ha et navn. Jeg tror det er mange som har noe av det samme. Det er en cocktail av følelser, først og fremst sinne og irritasjon, som gjør det vanskelig å skrive, nei nesten umulig når det står på. For det første klarer jeg ikke å tenke klart. For det andre henger det over meg også når jeg i og for seg får til å skrive: Presset jeg legger på meg selv, om å få ut mest mulig mens jeg ennå kan, gjør stoffet anstrengt, fattig, snevert, baktungt. (Og så blir jeg misfornøyd og frustrert.)

Når jeg er der sitter jeg kanskje med én setning, eller to, i en halvtime, time. For jeg klarer ikke å skifte spor, frustrasjonen limer blikket mitt fast til føttene. Jeg begynner på setningen, sletter den, begynner et annet sted, stanser opp, tar vare på den nye begynnelsen, prøver på noe nytt igjen, prøver meg på den første begynnelsen, gjentar det samme et par ganger, og ender gjerne opp med å slette alt sammen mens jeg er i tvil om jeg noen gang vil komme videre med skrivingen.

Vel, det tror jeg at jeg vil, og det jeg først og fremst jobber med for tiden er nettopp å trene på å være frustrert. Et tvungent kvarter med noe jeg vet vil fremkalle frustrasjonen, som for eksempel å oversette noe. Oversettelse er bra, fordi det ikke krever så mye skapende arbeid, og man vet mer eller mindre hvor man er på vei. Samtidig gjør det bruk av nettopp de prosessene som blir hemmet av frustrasjonen.

Først og fremst er målet med øvelsene å venne meg til det, venne meg til frustrasjonen, så jeg i hvert fall ikke er så redd for den, så jeg i hvert fall er i stand til å skrive ordentlig når jeg ikke er der. Deretter: å lære meg til å fungere, i hvert fall sånn delvis, mens den er der. At jeg i hvert fall får ut noe. Det kan for så vidt være nyttig på andre områder også.