En selvavkreftende profeti

For omtrent et år siden prøvde jeg å søke opp noen nonsensord som falt meg inn: "ubbeli gubbeli dim dam". Jeg ble ikke overrasket over at jeg ikke fikk noen treff, men syntes det virket spennende når google foreslo den alternative søketeksten "ubbeli grubbeli dim dam". Hadde jeg virkelig snublet over noe som faktisk eksisterte, noe som var verdt å søke på? Nei, da. Ingen treff der heller. Hvorfor søkemotoren likte grubbeli bedre enn gubbeli er jeg fremdeles ikke sikker på.

Jeg noterte meg søkeordene, fordi jeg syntes det var småmorsomt og hadde lyst til å skrive noe om det her. Men jeg lot være, av ulike grunner, litt fordi jeg er treig av meg, og litt fordi det gikk opp for meg at jeg ikke kunne skrive om det, uten å forandre det. Hvis du søker på ubbeli gubbeli dim dam i dag, kommer du... hit.

En innsikt fra kvantefysikken som har blitt plukket opp langt utenfor det faget (blant annet av meg) er, i muligens forenklet form, at man ikke kan observere noe uten å forandre det. Jeg forstår ikke hva dette innebærer i alle tilfeller, men jeg forstår det når det kommer til sosiale fenomener, og det samfunnsforskere driver med: Observasjonsakten er i seg selv en handling, som, i større eller mindre grad, vil bli en del av samhandlingene man prøver å observere. En bestemt type sosiale fenomener er kommunikasjon, og det belyser en annen side av forholdet mellom forskere og samfunn: Man forandrer også tingene ved å kommentere dem.

(Isaac Asimov og Stifelsestri-pluss-en-del-logien gjør et poeng av dette. Stiftelsen har fått sin fremtidige historie planlagt for seg, ved hjelp av matematiske formler som kan forutsi hvordan de vil reagere på de ulike utfordringene de vil møte på vei mot å bli det neste galaktiske imperiet. Problemet er at de ikke kan få vite noe om denne planen, fordi den kunnskapen vil gjøre at de reagerer annerledes og roter til alle de finstilte ligningene.)

I tilfellet med ubbeli gubbeli dim dam er det dette jeg gjør, jeg forandrer det ved å kommentere det. Og ikke bare forandrer jeg det: Jeg utsletter det fullstendig. Så lenge dette innlegget ligger ute og er søkbart, vil man slett ikke få svaret "ingen treff" når man søker på "ubbeli gubbeli dim dam". Først hvis innlegget blir slettet, og til og med en stund etter det igjen, vil ingen treff-fenomenet kunne gjennopstå. Med andre ord er kommentaren i dette innlegget, i seg selv, den logiske motsetningen til kommentarens innhold. De to kan ikke eksistere samtidig, den ene vil på den annen side begynne å eksistere så snart den andre slutter.

Da er det kanskje ikke så rart om jeg nølte? Her har man opplevd noe man vil dele, men man kan ikke dele det uten å ødelegge det, men men om man ikke deler det blir det liksom så bagatellmessig det hele. (For en samfunnsforsker vil jeg tro at trangen til å dele må være enda sterkere enn for en ringe nonsensordsøker.)

Selvfølgelig hadde det ikke vært noen sak å gjøre noen tilpasninger - skrive ordene litt annerledes, for eksempel, u b b e l i eller noe, gjøre et eller annet som sikkert går an for at google ikke skulle plukke opp innlegget - så jeg er ikke særlig filosofisk disiplinert når jeg sier at de aldri kunne eksistere sammen. Men på dette punktet i tankerekka begynte uansett det at kommentering forandrer på det som blir kommentert å interessere meg mer enn selve nonsensfrasen. Og da må vi tilbake til den andre grunnen til at det tok tid, som var treghet.

For noen dager siden søkte jeg på de samme ordene igjen. Da fantes ikke lenger anbefalningen om å prøve seg på ubbeli grubbeli dim dam. Hvis man venter for lenge med å få sagt det man har å si, blir med andre ord konsekvensene uansett uvesentlige. Leseren må selv få avgjøre om denne konklusjonen er beroligende, litt trist, eller kanskje en moral å ta med seg videre.