onsdag 1. april 2009

Dawkins har rett

Etter en grundig overveielse av argumentene som kom frem på debatten om nyateisme jeg var på her om dagen, har jeg kommet frem til at Dawkins og gjengen, i motsetning til hva jeg gir uttrykk for i dette gamle innlegget, i bunn og grunn har rett. Religion er likevel roten til alt ondt, og man bør kjempe med alle etisk forsvarlige midler for å få en slutt på det.

4 kommentarer:

Bjørn Are sa...

Jeg har også gått i meg selv og konkludert med dette.

Dawkins sine uimotståelige argumenter har nå fått meg på rett kjøl. Før var livet grått og trist, men fra og med i dag viser forskning at det kan bli en berusende lykkeopplevelse.

Så ser spørsmålet hvilke etiske virkemidler, i et Dawkins konsekvensetisk perspektiv, i en virkelighet uten noen form for skille mellom godt og ondt (i det hele tatt er dette tullebegreper) på bunnen, som er best overfor disse religiøse som per definisjon ikke bare er irrliberale og livsfarlige, men også uimottagelige for rasjonelle argumenter.

Heidi sa...

Uff og huff! Jeg så disse programmene han hadde laget, og så mye som han snakket for vitenskap og fornuft, slo det meg at han fører en retorikk som er dønn lik den til karismatiske religiøse ledere - altså, de som ikke vil at du skal tenke selv. Han er akkurat det han taler imot, bare i en ny forpakning.

svein sa...

På høy tid, spør dere meg! (At det ble april, altså).
Og så håper jeg noen - f.eks BAD - skriver og publiserer et referat (helst subjektivt) fra nevnte debatt 30. mars.
(Jeg husker det med senebetennelsen, men likevel...?)

Martinbg sa...

Bjørn Are: Med tanke på Dawkins' fag, kunne et forslag til fremgangsmåte vært å tvangssterilisere et visst antall religiøse for hver generasjon. (Vi kan ikke ta alle, for da ville det blitt en skikkelig eldrebølge. En eldretsunami, til og med. Det er jo så mange av disse som er religiøse på et eller annet vis.) En slik fremgangsmåte ville ikke nødvendigvis luket ut religiøse gener i seg selv, men det ville over en periode på femhundre til tusen generasjoner, skapt et utviklingsmiljø der motstandskraft mot religiøs påvirkning ville vært adaptivt.

Imidlertid er jeg en av de ateistene som i strid med egen overbevisning har moral, og synes det ville være mer forsvarlig med en løsning på linje med det Rimmer la ut på etter at Polymorphen hadde tatt aggresjonen hans. Rett og slett plage dem med buttons, løpesedler, og - ja - bussreklamer, til de ikke orker mer og avsverger hva det nå er det tror på.

Noe som kunne vist seg å ta lengre tid enn det forrige alternativet.

Heidi: Jeg så ikke fornuftens fiender-programmene. Jeg prøver å holde meg til evolusjons-Dawkins. Han er like arrogant som ateist-Dawkins, men i og med at det virker som han har bedre snøring på det området, kler det ham langt bedre.

Svein: April? Alt nå? Hvem skulle trodd? (Ellers er det jo positvit at man tenker at jeg da umulig kan ha ment dette alvorlig.)