Den nyttigste boka, dobbelt opp

En av de nyttigste bøkene jeg har lest på lenge, snublet jeg over i bokhylla for noen måneder siden. Jeg vet ikke hvor jeg har den fra, en bruktsjappe eller Aniaraauksjon eller noe tenker jeg, men det er altså Those Who Can, redigert av Robert Scott Wilson, en samling science fiction-noveller fra sent 60- og tidlig 70-tall med kommentarer fra forfatterne selv. Kommentarene dreier seg om hvordan de har jobbet med rent tekniske sider av skrivingen, som plot, karakter, setting, og det er nettopp ting som dette jeg sliter med. For de som ikke måtte kjenne meg, er det altså skriving av skjønnlitteratur (og først og fremst fabelprosa) jeg tenker å bruke livet mitt til, sånn på lang sikt, og det har det vært siden jeg var 11, men ennå er det et stykke igjen å gå før jeg kommer dit. Men denne boka har vært litt som syvmilsstøvler. For hver novelle-med-kommentar jeg har lest har jeg lært noe nytt, og selv om det har vært enkelt nok i og for seg, har det vært revolusjonerende oppe i hodet mitt. Teknikk er selvsagt på langt nær alt, men det andre blir så mye enklere når man behersker det.

Jeg er lykkelig akkurat nå, for jeg har gått rundt og gruet meg til å bli ferdig med boka, den var lissom bare så alt for kort. Men når jeg stabba litt rundt på nettet her i dag, fant jeg ut at samme mann gjorde akkurat det samme på midten av 90-tallet; altså 12 nye science fiction-noveller, med nyttige råd, om de samme tingene, fra 12 nye mestere innen faget. Det er dobbelt så mye, det.