Profiltekst

Jeg vil heller skrive om sex enn om politikk. Vel så innviklet, men ikke like flaut.

Fordi jeg har lært meg det, å si høyt at jeg liker sex. Å si? Før klarte jeg så vidt å tenke det. At jeg har lyst på det og av og til savner det. Det kan jeg krysse av som "oppnådd i 2013", mye ved hjelp av innlegg i denne bloggen. Så unngår jeg visst ikke helt at det blir en blogg for dagbokskriving og terapi.

Så nå vet jeg at jeg gjerne vil ha sex, og jeg er litt bedre i stand til å uttrykke det, men "sex" er egentlig ikke så presist… Jeg mener, jo, hvis jeg spurte en bestemt person "skal vi ha sex," og den personen svarte" ja", da ville vi nok klart å finne ut resten også. Men hvis jeg stilte meg opp med et skilt hvor jeg spurte "er det noen som vil ha sex med meg," så ville jeg nok fått både få og ikke alltid så relevante svar. Svar fra ikke nødvendigvis de jeg var interessert i selv.

Med mindre jeg hadde gjort det på et særlig egnet sted ville jeg også fått en del misfornøyde blikk… og fortjent det, synes jeg egentlig…

Men det holder altså ikke å vite at jeg vil. Akkurat hva jeg vil vet jeg ennå ikke nok om.

Jeg har problemer med å skrive en profiltekst for nettsjekking. Jeg har en profil, jeg har hatt en stund, men teksten der, den er – har fått kommentarer om at den er – litt svevende. Folk får et inntrykk av hva slags person jeg er, men ikke av hva jeg leter etter, om kanskje jeg kan være noe for dem. Det blir litt den digitale versjonen av en sånn plakat: "Hei, jeg er hyggelig altså, er det noen som vil ha sex med meg?"

Forsøk på å skrive noe nytt stopper bare opp.  Jeg kommer ikke mer enn et par setninger i vei. Og jeg har jo snakket mye om at det betyr – ett eller annet – når skrivingen stopper på et bestemt sted. Det betyr at det er noe som er enten ukjent for meg, eller skummelt. Enten vet jeg ikke helt hva jeg vil, eller så har jeg fortsatt litt problemer med å uttrykke det, til og med for meg selv.

I mange tekster venter jeg nettopp på det punktet, når jeg ikke lenger vet hvor jeg skal videre. Så gjør jeg selve letingen og oppdagelsen til et tema. Men jeg vet ikke om den teknikken passer helt i en profiltekst…

For det første bygger teknikken på blottstilling. Jeg skriver at jeg ikke helt vet, jeg viser sårbarhet og uvisshet, og blottstilling kan være bra! Det kan vise en slags trygghet, at jeg tør å snakke om dette, det kan gi mottageren en slags trygghet, hun vet alt noe om meg, så kanskje det er lettere å vise svakhet tilbake. Og blottstilling kan være sexy, på riktig måte; blottstilling kan være sjarmerende, på riktig måte.

Det kan også ende opp som sutrete, kjedelig, til og med avskrekkende… viser jeg at jeg er for usikker, blir det opp til andre å ta vare på meg. Være forsiktige rundt meg. Jeg kan fremstå som krevende og lite raus som elsker.

Hvor ligger egentlig forskjellen mellom sjarmerende og avskrekkende uvisshet?

I selvtilliten, vil jeg tro. I modenheten. Hva man tar ansvar for selv, mot hvor mye man venter seg å bli tatt vare på av andre. Man kan være sårbar fordi man har tryggheten til det, eller man kan bruke sårbarheten til å beskytte seg bak.

Det er det ene problemet, det andre er å vite hvor jeg skal begynne. Hva skal jeg si om meg selv… hvor mye skal jeg si om meg selv?

Jeg skriver om meg selv på så omstendelige måter. Når jeg snakker også egentlig. Når jeg står i butikken kan jeg ta meg i å forklare hva jeg skal med det jeg kjøper. Hvorfor jeg har bruk for det. Gjerne med detaljer fra eget liv, fra barndom eller psykologiske krinkelkroker. I skranker på venterom og sånn er jeg så omstendelig at jeg knapt kommer inn på det jeg skal, før de avbryter og begynner å komme med egne forslag. Og det forvirrer meg jo enda mer…

Hvordan skal jeg beskrive ett personlighetstrekk uten å komme inn på fire andre? Hvordan kan jeg skrive noe positivt uten forbehold, eller noe negativt uten forklaring og analyse? På den måten skriver jeg meg utover og videre utover i periferien… det er sånn det blir svevende.

Det blir kanskje forsterket av autismen, den motviljen mot å utelate – noe, som kan være viktig. Noe som kan være sant. Som om jeg skjuler noe om meg selv, eller gjør meg til. Sånn har det kanskje litt felles med det jeg skrev om politikk, hvor jeg også var redd for å gi et galt inntrykk av meg selv. Kanskje det fremdeles har noe å gjøre med undertekster? I sex og sjekking er det jo enda mer undertekst enn i politikk.

Jeg turte jo nesten ikke å lage meg et profilnavn, i tilfelle det skulle vise seg å være kode for noen seksuell praksis. Og så kom noen til å tro at jeg var interessert i sånt, og så forvente det av meg, og så ville jeg ha lurt dem.

Kanskje det er noe av det skumle også med å formulere rett ut hva jeg vil… at det kan inneholde undertekster og skjulte koder og at noen kan forvente for mye… som om det skulle være så farlig, det er jo bare å oppklare det i så fall.

At det skal være så vanskelig å skrive en liten profil. Profilen er riktignok førsteinntrykket, men den er ikke det endelige ordet. I verste fall kan jeg gå glipp av kontakt med noen jeg egentlig ville likt å høre fra.

Men det handler vel ikke bare om en profiltekst, det handler også om hvordan jeg vil være. Jeg vil gjerne være sårbar, men ikke krevende, eller lite raus. Jeg trenger ikke å kjenne mine egne ønsker i detalj, men jeg må være i stand til å kjenne på dem. Jeg må ha nok vilje til å ta beslutninger, til å oppsøke det jeg kan stå for, si nei til det jeg ikke vil være med på, til å ta to skritt tilbake hvis jeg skulle ta ett skritt for langt.

Klarer jeg ikke å være tydelig i profilen, er jeg kanskje ikke noe tydelig ansikt til ansikt heller. Det var vel nettopp det jeg kom frem til i fjor. Hvis jeg ikke har peiling på hva jeg vil, da er det heller ikke noe særlig lett å handle. Jeg fikk jo ned noen konklusjoner, i en punktliste, det innlegget skulle jeg kanskje lese igjen… Der står det hva som tiltaler meg med erotikken.

Kanskje jeg vil flere forskjellige ting også… et elskerforhold som varer en stund, men også innslag av tilfeldige og der-og-da-ige, og kanskje noen som vil hjelpe en uerfaren fyr litt på vei… men nå begynner jeg nesten å skrive profilteksten min, det bør jeg kanskje heller spare.

For det å skrive teksten henger likevel sammen med å finne ut av innholdet – denne gangen også – med å tvinge frem det som er ukjent eller skummelt, med å kunne uttrykke hva jeg ønsker meg, i det minste for meg selv. Enten det passer til profilsjangeren eller ikke, kommer leting og oppdagelse til å bli et tema. Og det er kanskje ikke så veldig på siden heller? Jeg kommer jo dit fordi jeg leter etter noe.