Jeg liker lyden av min egen stemme
å kjenne den bakerst på tungen
nærheten når den brer seg opp
halsen og ut
Jeg liker lyden før den forlater kroppen
som uro i atmosfæren
forplanter seg, vokser vilt
i uttallige halvmørke øreganger, flere enn noe
menneske kan rå med
mandag 25. april 2011
Enetale
kl. 00:50
Etiketter: 0 - 200 ord, dikt, kommunikasjon, stemme
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
åh, det er så nydelig!
dette diktet/teksten
helt riktig satt sammen i verden
TUUUUUUUUUSEN
tusen-billion-
TRILLIONER
TAKK!
Legg inn en kommentar