mandag 25. april 2011

Enetale

Jeg liker lyden av min egen stemme
å kjenne den bakerst på tungen
nærheten når den brer seg opp
halsen og ut

Jeg liker lyden før den forlater kroppen
som uro i atmosfæren
forplanter seg, vokser vilt
i uttallige halvmørke øreganger, flere enn noe
menneske kan rå med

1 kommentar:

Emilie Christensen sa...

åh, det er så nydelig!

dette diktet/teksten



helt riktig satt sammen i verden




TUUUUUUUUUSEN
tusen-billion-
TRILLIONER
TAKK!