Jeg drømte at noen ringte, og spurte hvordan det gikk. Jeg fortalte om en krangel jeg nettopp hadde hatt. For å berolige henne la jeg til at det bare hadde vært en drøm. Jeg tenkte ikke så grundig over at samtalen var del av den samme drømmen. Men likevel må jeg ha skjønt det, for jeg kjente at det bleknet rundt meg og at jeg var i gang med å våkne. Og den siste tanken – eller om det var den aller første – var at jeg måtte holde fast i drømmen til jeg hadde fått ryddet opp i ting. Det klarte jeg ikke. Jeg ble heller liggende i senga med erfaringen av å ha brutt ned en illusjon ved å snakke høyt om den.
mandag 15. november 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar