En ostereklame

På trikken om dagen er det noen nye smøreostreklamer som skal gjøre et poeng av at den-og-den osten smaker godt sammen med andre typer pålegg. Slagordet er ”godt alene, best imellom.” Resten av teksten er ulike beskrivelser av hvordan det er å være på en trikk, og trikset de prøver på er å tvinge inn ordet ”mellom” i en del setninger som ofte blir ganske rare av det.

Jeg skriver stort sett ikke om hverdagsirritasjoner, og er heller ingen språklig purist (i hvert fall ikke så veldig). Men disse plakatene gir meg trang til å gjøre noen ting som ikke passer seg på en trikk: For eksempel røske dem ned fra veggen, slenge dem på gulvet og hoppe på dem, mens jeg roper et par opplysninger ut i trikkevogna.

For det første: ”Imellom er ikke et sted!” Ordet brukes så vidt jeg vet vanligvis ikke uten at man også nevner mellom hva. Men det er greit nok det, fint med nydannelser, selv om jeg foretrekker dem litt mer elegante. Det som egentlig går inn på meg, er at ordet ikke er et potensielt varemerke som man bare kan annektere ved å bruke det i noen merkelig konstruerte setninger. ”Mellom” er en preposisjon. Ikke synonym for en ost.

Også dette får jeg lyst til å rope, selv om det er litt langt, og jeg kanskje ville blitt sår i halsen. Jeg holder likevel inne med begge deler. Litt fordi jeg er hensynsfull av meg. Mest fordi det ellers kunne føre til at jeg ble kastet ut av.