På et gatehjørne

Fra uterestauranten kunne jeg se en gutt, på et hjørne, med en rose i hendene. Han så seg litt rundt, og jeg skjønte at det var en viss spenning knyttet til situasjonen. (Klokka hadde attpåtil akkurat passert hel.) Jeg gikk inn for å holde et lite øye med ham, se hvordan det gikk.

Men konsentrasjonen er ikke alltid på topp. Det foregikk andre ting i omgivelsene, blant annet et politibesøk på en kiosk i nærheten, alle folka på uterestauranten, og mine egne tanker, som alltid spriker hit og dit. Neste gang jeg så i hans retning, var han borte. Det var litt synd, noe ufullendt, som når en serie blir kansellert midt i sesongen, man får aldri vite hvordan det skulle ha gått. Kanskje jeg skulle finne på noe selv?

Da fikk jeg øye på ham igjen, på vei nedover gata. Han hadde en jente ved siden av seg, nå var det hun som holdt rosen. Det var fint å vite. Det er hyggelig med sånne små fortellinger på åpen gate.