fredag 4. januar 2008

Placebo

Placeboeffekten er egentlig en ganske imponerende greie; kroppen kan gjøre seg selv en god del friskere for en del sykdommer bare ved å tro at den bør bli friskere. (Ja da. Det er kroppen som tror. Den bruker hjernen, på mange måter et spennende organ.) Ofte i medisinsk forskning er placeboeffekten et problem, fordi den kan forveksles med andre slags effekter. Men den kan selvfølgelig også være en ressurs i seg selv.

Jeg er usikker på hvor mye forskning som er lagt ned i mulighetene for å utnytte effektene av kontrollert placebo. Men i følge Scientific Americans 60 Second Science-podcast blir det i det minste gjort i praksis.

(Så kan bør man kanskje diskutere etikken i det. Det innebærer jo at man fører pasientene det gjelder bak lyset.)




EDIT: Ser ut til at flere enn meg har skrevet om kontrollert placeboeffekt i det siste.

2 kommentarer:

roffe sa...

Jeg har tenkt litt på dette. Dette er hva jeg har tenkt.

Placebo trenger slett ikke være lureri. Den placebo som innebærer lureri er antagelig en undergruppe av placebo.

Kroppen har selvhelbredende prosesser. Når kroppen er i forsvars/angreps-modus, blir disse selvhelbredende prosessene suspendert eller i det minste forstyrret. Vi er selektert på at når vi er i tilstander hvor vi ikke trenger å forsvare oss, kobler forsvars/angreps-modus ut, og kroppen kan kurere seg selv mer effektivt.

Ja, vi kan bli lurt til å tro at nå trenger vi ikke sloss mer, som når vi får sukkerpiller som liksom skal være helbredende. Men andre ting kan ha samme effekt. Det er dokumentert placebo-effekt hos katter. Jeg ser ikke helt at kattene blir lurt. Det som skjer er at eieren plasserer katten i en situasjon hvor den føler seg trygg.

En kan da anta at katter har en evolusjonshistorie hvor katter som slapper av når de føler seg trygge, og som føler seg trygge i adekvate omgiveloser, overlever og bringer disse egenskapene videre.

Placebo-forskningen bør altså gå hardt ut for å finne ut hva som skal til for at mennesker skal føle seg trygge. Det er sikkert både artsspesifikke og tillærte betingelser her.

Martinbg sa...

Altså: "Opplevelse av trygghet" er en faktor som aktiverer et program der kroppen omfordeler ressursene fra umiddelbart forsvar til selvreparering... og placebobehandling fører til en slik opplevelse.

Høres ikke urimelig ut.

Har man forsket noe konkret på det? Finnes det evt. noen måte å manipulere følelsen av trygghet når man forsker på behandlingsformer, uten at det samtidig blir ganske uetisk?