lørdag 15. april 2017

Nyttårsprosjektet, mars

Det er tre og en halv måned siden jeg begynte på nyttårsprosjektet for i år, og jeg fortsetter å rapportere i håp om å holde det litt konkret for meg selv… fordi det var for abstrakt allerede da jeg begynte, og har ikke blitt bedre. Jeg forstår ennå ikke helt hva målet mitt er. Det virker stadig som jeg kommer litt nærmere, men jeg skjønner ikke noe av hvorfor. Og det kan jo høres greit nok ut, men da vet jeg ikke hvordan jeg skal holde på forandringen heller, unngå at det går bakover igjen. Derfor skriver jeg rapporter, så jeg i hvert fall husker sånn omtrent hva jeg holder på med.

Og denne gangen har jeg brukt vel mye tid på å legge ut rapporten, siden, vel, det har vært mye annet å holde på med i april. Akkurat som det var de siste dagene i mars… og akkurat som da har jeg ikke helt oversikt over hva tiden har gått med til, annet enn at det har vært ferie, og jeg har skrevet noen andre greier noen andre steder. Men her kommer altså de tankene jeg skrev om mars tilbake da mars akkurat var over.

Mars:
Det har vært mindre av mange ting i det siste. Jeg har ikke lest så mye som jeg gjorde en stund, har ikke laget så mye mat utenom de vanlige og velkjente rettene, og oftere enn vanlig kjøpt frossenpizza, gått hjem til mamma og spist og så videre. Klesvask, husvask og oppvask, og morgenrutiner har skrantet litt uten at jeg har falt helt ut av noe av det. Jeg har heller ikke ryddet noe særlig for våren, papirhaugene fra i vinter ligger der fortsatt. I fjor på denne tiden frustrerte akkurat det meg veldig, at jeg ikke kom noen vei med den ryddinga. Jeg tror til og med jeg nevnte det litt på bloggen.

Men denne gangen synes jeg ikke det er et problem, hverken lesing, matlaging eller rydding. Fordi denne gangen har det hatt en grunn. Jeg har vært travel med andre ting.

Ikke helt at jeg har oversikt over hvilke ting, det har vært litt av hvert. Noen tidsfrister jeg har holdt på med på jobb. Et helgekurs jeg var på for noen uker siden – en hel helg uten å slappe av er krevende. Så har det vært litt sosialt her og litt sosialt der. Pluss at jeg har trappet ned på angstmedisiner… og i går (det vil si 1. april) sluttet jeg helt. Jeg har ikke så langt hatt så mye mer angst enn før, men jeg får avvenningsreaksjoner, eller bivirkninger, eller hva man skal kalle det. Blir svimmel, klossete, og ufiltrert i hodet.

Det virker faktisk som det siste hjelper på skrivingen min… så kanskje "for mye filter" er en større faktor enn jeg visste… noe å tenke på når kroppen får normalisert seg igjen…

Samtidig er det andre ting jeg fremdeles er frustrert over. Broderi. Det er noe jeg liker å gjøre, og som jeg har prøvd å sette av mere tid til, men når anledningen byr seg begynner jeg alltid å diskutere med meg selv. Er dette riktig tidspunkt, er dette ikke riktig tidspunkt? Når jeg begynner å ta den diskusjonen med meg selv har jeg vel allerede kommet til konklusjonen. Jeg klarer nesten alltid å finne argumenter mot meg selv og det jeg har lyst til. Derfor broderer jeg alt for lite (etter min egen smak) og det frustrerer meg.

Å opprettholde mailkontakt er en annen ting. Jeg har egentlig tid til å skrive litt, men så begynner jeg å diskutere med meg selv. Sånn høres diskusjonene med meg selv ut:

"Vet jeg nå egentlig hva jeg skal si? Hvis jeg setter av denne halvtimen eller timen blir det jo plutselig sent utpå kvelden, og så kommer alle de andre tingene jeg føler jeg må gjøre – har jeg overskudd til å ta den neste diskusjonen med meg selv da? Og tar jeg sjansen på å bli avledet og ende opp på internett hvis jeg skulle plukke opp iPaden for å skrive mail? Tar jeg sjansen på å bruke en annen dings enn den sosiale iPaden, sånn at jeg blir mindre avledet i denne omgang, men til gjengjeld kan komme til å putte den andre dingsen i boksen for dingser jeg har lov til å surre rundt på nettet på?"

De tingene jeg ikke får gjort kommer med andre ord i to kategorier. 1) når jeg ikke har tid, og derfor ikke får gjort dem, og 2) når jeg har tid, men likevel ikke får gjort dem. Det er den siste gruppen som er frustrerende for meg.

Hvis jeg ser på forskjellen mellom 1) og 2), har jeg kanskje svaret jeg lurte litt på i begynnelsen: Hva dette nyttårsprosjektet mitt egentlig går ut på…

Da året begynte formulerte jeg det litt uklart… "gjøre flere av de tingene jeg har lyst til i fritiden min, bruke fritiden min bedre. Ikke nødvendigvis mer effektivt, for jeg må også passe på at jeg ikke blir overanstrengt. Ikke mer effektivt, men bedre…"

Hva nå "bedre" måtte bety.

***

De stundene når jeg sitter i sofaen og vil komme i gang med noe, men enten bare blir sittende og kjenne på angsten, eller grubler og dagdrømmer, eller plukker opp ipaden og gjør somleting som å bla målløst rundt på nettet, lese twitter, eller spille mobilspill. De stundene frustrerer meg. De stundendene hvor jeg kunne hatt lyst til for eksempel å brodere, men ikke gjør det. Eller skrive mail, men ikke skriver det. Når jeg somler og utsetter. Angstdrevet somling.

Når jeg har vært frustrert over matlaging, lesing, og rydding tidligere, har det vært på grunn av angstdrevet somling. Men i mars, hvor det ikke var på grunn av angsten at jeg somlet, men fordi jeg hadde mye annet å gjøre og måtte slappe av når jeg kunne… da frustrerte det meg ikke noe særlig.

Angstdrevet somling og slitendrevet somling, det er to forskjellige ting. Der har vi det kanskje. Forskjellen.

En annen måte å beskrive endringene i lesing, matlaging og så videre er at jeg har fått gjort det til en større del av fritidsrepertoaret mitt. Fritidsrepertoaret vil si boksen for "aktiviteter jeg kan gjøre når man får tid" – tillatte aktiviteter på en måte. På den måten slipper jeg å diskutere det frem og tilbake med meg selv. Jeg slipper å finne på alle mulige grunner til ikke å lese.

Samtidig har brodering og mailskriving blitt liggende igjen i den andre boksen. I den boksen ligger det ting som… ikke er forbudt, i og for seg, men som det krever… spesielle tiltak for å få til.

Når jeg tenker meg om har jeg forresten enda en boks – boksen for faste, rigide aktiviteter. Ting som har sine faste tider eller faste betingelser, og hvis jeg først hopper over en gang så kollapser hele rutinen. I den boksen hadde jeg for eksempel trening… i en periode fikk jeg det til en fast dag i uken, hver uke, men så hoppet jeg over en dag og så kollapset det. Trening kom i boksen for spesielle tiltak, og det ble tyngre og tyngre før det endte med at jeg sluttet helt. Hver gang jeg skulle ha gått og trent begynte jeg å diskutere med meg selv. Kom opp med grunner og flere grunner til å la vær. Det er alltid lett å finne grunner til å la vær med noe.

I samme boksen hadde jeg å legge meg senest klokka 1 om natta… det fikk jeg også til over en lang periode, men så droppet jeg det bare én kveld, og så kollapset det. Jeg er redd ganske viktige rutiner som tannpuss hører til i den boksen, så jeg våger ikke å droppe det en eneste kveld.
Jeg tror altså for å oppsummere at jeg har tre bokser: Faste og påbudte aktiviteter, vanlige og tillatte aktiviteter, og om ikke forbudte så i hvert fall uvanlige aktiviteter …

***

Uvanlige aktiviteter fører nesten alltid til at jeg setter i gang lange og ganske slitsomme diskusjoner med meg selv.  Jeg tror som sagt det er et slags uttrykk for angst, men det er en annen type angst enn den jeg er mest vant til. En annen type enn den jeg kjenner i kroppen. Som jeg blir kvalm av og urolig og det svir i magen og tankene mine spinner. Den jeg har jobbet med og medisinert meg mot og eksponert meg for gjennom mange år, og jeg har ikke vært plaget av den på en stund.

Den angsten som har blitt igjen, er den hvor jeg er ekstra flink til å unngå ting. Ofte en gang uten å tenke over at jeg unngår dem, det er bare en slags barriere mellom tingen og meg. Et kraftfelt.

Hvordan jobber vi egentlig med den type angst? Eksponering virker ikke helt når vi ikke en gang vet hva vi skal eksponere oss for. Det er de tingene vi unngår og ikke helt er klar over at vi unngår fordi vi unngår å tenke over at vi unngår dem. Kanskje det at jeg har sluttet med medisiner gjør det lettere å peile meg inn på hvor angsten egentlig ligger…


Videre fremover har jeg lyst til å utforske det med de boksene nærmere. Sette ordentlige navn på dem og gjøre dem til levende metaforer i hodet. Ved siden av vil jeg gjerne jobbe enda mer konkret med de sosiale tingene. Kanskje jeg for eksempel klarer å flytte forsiktig og uforpliktende flørting over i boksen for ting jeg har lov til?

Ingen kommentarer: